Antagelig var det ganske mørkt i rommet da han kom inn. Gamle Medici var utålmodig. Alle disse kunstnere, arkitekter, for ikke å snakke om kirkens menn, hva visste de ?

Året var 1420 og hans mausoleum med en storslage kuppel skulle bygges. En kuppel som verden aldri hadde sett maken til. Et byggverk uten kanter, pilarer og søyler. En hvelving akkurat som himmelen selv.

Etter timelange foredrag og utredninger var han gått lei. Og kanskje var det for å spotte ekspertisen. Eller kanskje var det bare et tilfeldig innfall når han ettertenksomt la egget på marmorbordet i midten av forsamlingen.

- Dette mine herrer er det jeg vil ha, så enkelt og likevel så genialt. Men hønemor ser ut til å være smartere enn dere alle. Det eneste hun ikke får til er å balansere denne perfekte formen på høykant, snerret han til forsamlingen.

Ikke det?! Kom det lavmelt fra et hjørne og frem i lyset trådde Filippo Brunelleschi. Med en rask håndbevegelse kakket han egget i bordplaten så det sto. Dette var nok til at han fikk oppmerksomheten han trengte. Nok til å overbevise gamle Medici om sine planer for en selvbærende kuppel. En helt ny idé om hvordan man skal bygge, en ide som kom til å markere slutten på gotikken og begynnelsen på renessansen.

«når de tradisjonelle byråene blir for ressurskrevende,

og grafisk bransje fantasiløs...»